Egoet

Egoet er kjernen i de fleste menneskers jeg-erkjennelse. Og det er litt synd, for det er en hul kjerne.

Egoet blir skapt i to-årsalderen i forbindelse med såkalt "renslighetstrening", det vil si, når barnet lærer å sitte på potte og blir oppmerksom på når det må på do, og ikke bare "lar det skje" mer eller mindre av seg selv, men integrerer eliminasjonen av urin og avføring (tiss og bæsj) i tillærte og sosialt akseptable former.

Skribenten og Freud-eleven Lou Andreas-Salomé beskriver innlæringen av egenkontroll over avføringsprosessen (defekasjon) som den mest dyptgripende sosiale manipulering individet utsettes for gjennom oppveksten.

Begreper som "egodød" og "oppløsning av egoet" henspiller på selvrealiseringsprosesser der man går til kjernen i egodannelsen (altså kjernen i prosessen, ikke i selve egoet) og frigjør forankringen slik den eksisterer og dermed gir mulighet for en ny forankring på et lavere, eller dypere, nivå. En slik prosess, ukjent i det meste av dagens behavioristiske JEG-psykologi, er helt sentral i alkymiens prinsipp solve et coagule (oppløsningen og gjendannelse) og i psykoanalysens kathexis-begrep. En slik reintegreringsprosess gir mulighet for en erkjennelse av Gud hos mennesker som tidligere ikke har hatt noe forhold til det fenomenet (rett og slett fordi Gud befinner seg på et ontologisk/eksistensielt dypere nivå enn disses jeg-forankring).

Egoets tilsynelatende virkelighet

For de fleste som er forankret i egobevissthet oppleves egoet som noe helt reelt og nødvendig for at de skal kunne leve og fungere. For dem definerer egoet "hvem de er", og forsvaret av egoet mot krefter som enten søker å oppløse det eller forandre på det, møtes med en agressiv voldsomhet som er identisk med den energien og besluttsomhet de fleste vil mobilisere for å redde sitt eget liv eller livene til dem som står dem kjærest.

Utviklingspsykologisk skyldes den bastante identifiseringen av egoet med selv hos de fleste mennesker at egodannelsen skjer parallelt med (men den er ikke identisk med) framveksten av bevisstheten om at en selv er atskilt fra resten av verden, individueringsprosessen. Denne bevisstheten er nemlig ikke tilstede hos spedbarn forut for denne prosessen (alt bare "er", ikke noe skille mellom subjekt of objekt).

Kjernen i mind control

Forståelsen av hvordan manipulering av egoet kan utnyttes er også kjernen i mind control-kunnskap. Innenfor NLP lærer man teknikker for såkalt pacing og leading basert på avansert forståelse av hvordan man kan manipulere en person ved å stimulere underbevisste prosesser, altså handlingsmønstre som er forankret under terskelen for egoets egenbevissthet. I radikale former kan slike teknikker ta i bruk manipulering av en persons eliminasjonsreflekser. I grove former gir dette opphav til såkalt ikke-dødelige våpen som kan brukes mot demonstranter til å utløse diaré mens det ved individrettede teknikker kan få en person til å få plutselig tisse- eller avføringstrang som gjør at vedkommende avbryter det han/hun var i ferd med å utføre.

I traumebasert mind-control går man enda dypere enn nivået for egodannelse (knyttet til den fysiologiske eliminasjonsprosessen), hvilket gir mulighet for manipulering av særtrekk ved individet som ligger godt utenfor den bevisste erkjennelseshorisont, slik som karakter- og personlighetstrekk. Og nettopp fordi man går under terskelen for egodannelsen, oppstår de kjente, og ofte uforutsigelige, avspaltinger av distinkte bi-personligheter assosiert med såkalt multippel personlighetsforstyrrelse.