Kriminaljournalen

Kriminal Journalen (alternative skrivemåter Kriminaljournalen, Kriminal-journalen eller bare KJ) var et norsk mannfolkblad som ble utgitt fra 1952 til 1993. Bladet utkom i 1977 med 27 nummere med 6 spesialnummere i tillegg.

Bladet spesialiserte seg på reportasjer fra egne og utenlandske syndikerte journalister innen sjangeren «kriminaljournalistikk», gjerne pikante og gruoppvekkende temaer og saker som seriemordere, narkotikakriminalitet og prostitusjon. Et sidefokus var sex. Tidsskriftets målgruppe var menn med lav utdannelse.

Kriminaljournalen har ofte presentert unike reportasjer om samfunnets skyggesider som ingen andre norske medier har vist interesse for. Jens Bjørneboe var i sin tid journalist i Kriminaljournalen.

Årganger av bladet er tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket på Solli plass for bruk på lesesalen. NB! Må bestilles en dag i forvei.

1977

Redaksjon 1977:

Utgiver:	Ernst Poleszynski
Redaktør:	John R. Olsen
Red.sekr.:	Tove Løken
Lay-Out:	Arvid Andreassen
Journalist:	Einar Efjestad

Abonnementspriser:

Helår	kr. 166.-	Halvår	kr. 83,-
Norden og sjøfolk	kr. 140,-	Halvår	kr. 70,-
Øvrige land	kr. 200,-	Halvår	kr. 100,-

Trykk: EKB – Oslo

Oversikt over enkeltnummere

• nummer 27

«Kriminaljournalen, en deskriptiv analyse»

Dette er tittelen på en mellomfagsoppgave høsten 1984 ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo skrevet av Eirik Oland. Den fokuserer blant annet på den omlegging av KJ som fant sted i 1983 i retning av en tilnærming mot hovedstrømmen av norske ukeblader. Blant annet ble midtsidebildet av en naken jente fjernet. Det ble også færre artikler om mord og narkotikakriminalitet og mer kjendisstoff og skandaler. Oland antar at denne redaksjonelle dreiningen mer skyldtes påtrykk fra særlig kvinnebevegelsen enn hensynet til bladets lesere og salgstall.

Også i 1983 var det Ernst Poleszynski som sto som utgiver av KJ, og bladet kom også ut på hans forlag. Oland hadde intervjuet to av redaksjonens medlemmer. De mente bladet skilte seg klart ut fra andre norske krimblader (som Kriminalmagasinet og Krim Aktuelt) som de stemplet som «sex & crime»-blader. I forhold til kriminalpolitikk mente KJ selv ikke å ha noen linje, men Oland opplevde utfra lesning av artikler at bladet nok havner på linje med Fremskrittspartiet i kriminalpolitikken. Redaksjonen var liten og hadde stor frihet. Ifølge redaksjonssekretæren var hensikten med utgivelsen av bladet «å skape et undeholdende krim-blad». Redaksjonen besto i 1983 av tre medlemmer hvorav den lay-out ansvarlige var en kvinne.

Ifølge Riksundersøkelsen 1983 (fra Norsk Medieindeks) hadde bladet 30 % kvinnelige lesere. I 1983 utkom det med ett nummer i måneden, samt spesialnummere. Høsten 1984 ble bladet trykt i 80 000 eksemplarer, hvorav 50 000 ble solgt. Hovedtyngden av leserne var mellom 18 og 30 år. Bladet selv sa at de ønsket å rette seg inn mot kvinner og menn over 25.

De viktigste temaene (utfra forsideoverkriftene å regne) i 1983 var drap, vold og drapsforsøk (inkludert konemishandling), behandlet som rent kriminalstoff, deretter prostitusjon, ran og væpnet ran, og deretter bedrageri og svindel og så kjendisstoff. Den komplette listen er deretter: narkotika og narkomani, artikler skrevet av Jens Bjørneboe, økonomisk kriminalitet, politikk og politiske flyktninger, kvinnekamp, macho-stoff, narkosmugling, sinnsykdom og selvmord, kriminalitetsbildet, noveller, romaner o.l., brannstifting, kidnapping, naturvern, telefonterror og spritsmugling. I Underkant av halvparten av artiklene handlet om norske forhold, litt over en fjerdedel stammet fra USA. Til forskjell fra dagspressens krimstoff var reportasjene i KJ lite dagsaktuelle, men omhandlet ofte saker som var flere år gamle.