No go-sone

Denne artikkelen er skrevet av Halvor. Den er skrevet på grunnlag av hans opplevelser og oppfatning av virkeligheten. Opplysninger som fremkommer i artikkelen uten angitt kilde kan ikke regnes som autoritative på annen måte enn at de gjenspeiler det inntrykk av det som omtales som Halvor sitter med. Ofte vil emner omtales på et relativt tynt grunnlag fordi Halvor mener dette er perspektiver som ikke er kjent blant folk og som det er viktig at folk blir oppmerksomme på selv om den foreliggende informasjon må regnes som usikker. Kjennskap til Halvor vil dessuten være avgjørende for i hvor stor grad den som leser denne informasjonen vil kunne feste lit til det skrevne.

«No go-soner» eller «no go area» er en betegnelse som benyttes av et lands sikkerhets- og militære myndigheter om områder der det offisielle regimet har mistet kontrollen og er ute av stand til å håndheve statsmaktens myndighet og suverenitet. Det aktuelle lands myndigheter vil forsøke å legge lokk på informasjon om eksistensen av slike områder så det kan være vanskelig å finne objektiv informasjon om den aktuelle status for slike områder gjennom offisielle kilder.

Begrepet har sin opprinnelse fra Rhodesia (nå Zimbabwe) som på 70-tallet var fanget i en borgerkrig mellom det hvite mindretallsregimet og svarte geriljabevegelser. Fordi myndighetene etter hvert måtte oppgi målet om å kontrollere hele landet innenfor dets grenser mot nabolandene, ble det i stedet definert sikre områder omkring vitale befolkningssentra og kommunikasjonsårer mens de øvrige deler av landet ble ansett for utrygge områder hvor myndighetene frarådet folk å bevege seg. I disse områdene hadde man ikke lenger noe permanent militært nærvær, men kunne kun bevege seg hit under innsatsrettede kommandoaksjoner.

Framveksten av no go-soner må forstås som et fremskredent symptom på at et regime ikke lenger oppleves å ha autoritet blant landets befolkning, har mistet sin troverdighet og borgernes lojalitet. Grunnen til dette er at i et land der befolkningen generelt har stor tillit til sine myndigheter vil framveksten av miljøer som aktivt motsetter seg statens overhøyhet bli passivisert gjennom sosiale kontrollmekanismer – spontane dersom den generelle lojaliteten til regimet er sterk, kontrollerte, det vil si ved bruk av sosialingeniørintervensjon med bruk av desinformasjon, manipulering, uroinnats og opp til og med politiske drap, dersom lojaliteten blant befolkningen til det statsbærende regimet er lav. Det er altså først når slike virkemidler ikke lenger er tilstrekkelige at fremveksten av no go-soner blir en realitet.

Kjente og mulig no go-soner

Sentrale byområder i amerikanske storbyer har lenge vært kjent som no go-soner. Områder av India som kontrolleres av den naxalistiske geriljaen (blant annet delstaten Madhya Pradesh). Deler av de største franske byene.

I Norge skal deler av Oslos nordøstlige bydeler være regnet for no go-områder hvor politiet kan risikere å bli bortvist av lokale grupperinger. Värmland i Sverige kan også bære preg av no go-sone.

Eksterne kilder

• Wikipedias artikkel om No go area