Skjoldmøysagaen - BISTAND TIL UTSLETTELSE

Norge støttet på denne tiden et gigantisk utviklingsprosjekt i Nord-Thailand. Kirkens Nødhjelp var prosjektutførende organ. De laget trykte brosjyrer med fargerike bilder og var mektig stolte av at i «deres» område var opiumsvalmuen nesten utryddet og liene lyste grønne av kålhoder og kaffebusker. De norske idealistene, som verken forsto språket eller kulturen, hadde kanskje ikke anelse om at de utgjorde et viktig ledd i den krigføringen som nå pågår om naturressursene i tidligere utilgjengelige områder, ikke bare i Thailand, men overalt på kloden. I slike områder har stammefolk rådd grunnen gjennom tusenvis av år. Deres religion er animistisk, det vil si at de tror at alt levende i naturen utgjør elementer i den store verdenssjelen og de holder Naturen for å være guddommelig. Thaiene er buddhister, og de anser stammefolkene i nord for å være en slags undermennesker, de snakker et annet språk, de har ikke statsborgerrett, de har lovforbud mot å flytte inn til byene, og de settes under press for å delta i steriliseringsprogrammer - finansiert av rike giverland som eksempelvis Norge. Thaiene, eller kanskje særlig den kinesiske folkegruppen i Thailand, ønsker å tilegne seg stammefolkenes landområder, og det er på dette feltet de internasjonale bistandsorganisasjonene kritikkløst bistår. I regjeringskontorene i Bangkok mottar thailandske byråkrater representanter for vestlige bistandsorganisasjoner. På kartet får de tildelt «utviklingsområder», kjerneområder for stammesamfunnene der de har utøvd sin næring og holdt sin kultur i hevd gjennom årtusener. Visst har de dyrket opium, et produkt som er arbeidskrevende, men lett i vekt og kan transporteres over lange avstander uten motoriserte hjelpemidler. Nå kommer bulldoserne og lager vei for at de militære kan komme etter og slå ned all opposisjon. Så rykker bistandsorganisasjonene inn. De spør ikke hvem som har «rett» til jorda, eller hvem som har dyrket området de siste hundre år, nei, de har fått tildelt et område og setter i gang sitt «utviklingsprosjekt». I løpet av få år er religionen knust, rettsforholdene glemt og alle opposisjonelle drept eller fordrevet.

Man må kanskje være nordnorsk for å se hvilke menneskerettskrenkelser som finner sted. Slik vestlige bistandsorganisasjoner nå turer frem i den tredje verden utbyttet innflyttede kapitalister de nordnorske småsamfunnene gjennom flere hundre år under foregivende av at de drev med næringsutvikling og kristendomsopplæring. Formelt sett var det en religiøs stiftelse, Misjonsfondet, som av kongen i København ble tildelt alle rettigheter til de rike nordnorske naturressursene. Og slik rike kinesere overtar stammefolkenes landområder i Thailand og gjør lokalbefolkningen rettsløse, slik opptrådte danske, tyske og engelske innvandrere i Nord-Norge.

Skjoldmøysagaen - Innhold:

• INNLEDNING
• BEINHARD KONKURRANSE
• KULTURFORSKJELLEN MANIFESTERER SEG
• I ARBEID I RETTSAVDELINGEN
• KAMP OM POSISJONER
• KURS SOM GIR PRESTISJE
• TIL DEN TYSKE DEMOKRATISKE REPUBLIKK
• KONFLIKT
• HJEMBEORDRING
• I NEW YORK
• MULTILATERALT DIPLOMATI
• FRYNSEGODENE I POLITIKKEN
• SÅNT HENDER IKKE
• ARNE TREHOLT OG ANDRE JOURNALISTER
• NY JOBB FOR STOLTENBERG?
• TREHOLT PÅ FORSVARETS HØYSKOLE
• FORTIDEN FRA DDR
• FISK SEL HVAL OG EVENSEN
• TIL ØSTEN
• U-HJELP I PRAKSIS
• PÅ STATENS REGNING
• FENGSELSFUGLER
• PATPONG
• GIFTELYSTNE NORDMENN
• KULTURSAMARBEID
• BISTAND TIL UTSLETTELSE
• VEIEN VIDERE
• SKJOLDMØYA I FELTEN