Skjoldmøysagaen - PATPONG

Det er mange såkalte fornøyelsesgater i Bangkok. Hver gate spesialiserer seg på klientell fra ulike deler av verden. Slik finnes det gater spesialisert på europeere, amerikanere, arabere, homofile, lesbiske, kvinner som søker menn osv. De verste stedene annonserer ikke sin eksistens. Det er uanselige tehus der innehaveren av og til sender telefaxer til rike forretningsmenn i Hong Kong og i kode gjør oppmerksom på at firmaet har fått inn en jente i førpuberteten «fresh from the country». Bare tanken på at slike steder finnes, gjør meg kvalm.

I europeergata Patpong er miljøet hardt, men slett ikke uten sjarm. Her arbeider de vakreste, dyktigste og språkmektigste jentene. Ulikt hva Kvinnefronten forsøker å innbille opinionen i Norge, er arbeidsmiljøet velregulert og lønna relativt god. Når det gjelder «spesielle tjenester», er jentene sine egne herrer. Det er i realiteten jentene selv som velger sine partnere og får dem til å bite på, og miljøet har omforente kriterier for hva som regnes for «fast fisk». Når et høvelig ektemannsemne er i sikte, kan det gå hardt for seg. Jeg var en gang vitne til at to barjenter røk opp i regulært slagsmål om hvem som hadde «rett til» en forholdsvis kjekk kar som begge regnet som sin fangst. Det måtte fire håndfaste karer til for å skille jentene.

Ingen steder kommer dualismen i det thailandske samfunnet klarere frem enn i Patpong. Nakendans er forbudt etter thailandsk lov, og i lokalene på gatenivå har de dansende jentene tangatruser på seg. Men i andre etasje kommer trusene på bare hver gang det lyder et fløytesignal fra vakta i trappa. Det betyr politikontroll, og i løpet av 5-6 sekunder har underholdningen skiftet karakter. Dersom politioffiserene ikke får de avtalte «beskyttelsespengene» eller en konkurrent betaler godt, sitter politifolkene stand-by - i full uniform. Sånt er naturligvis ikke omsetningsfremmende, og derfor er det ytterst sjelden at bareiere setter seg opp mot systemets uskrevne lover om skatter og avgifter til forretnings-haier og politigeneraler, mens de parlamentsfastsatte, skrevne lovene brytes hele tiden og anvendes som et slags ris bak speilet.

Et besøk i Patpong var inkludert i alle omvisninger som Bjarne og jeg tok tilreisende med på. Et slikt besøk ga et unikt bilde av svært mange forhold når det gjaldt tankegang og maktstrukturer i det thailandske samfunnet. Samtidig var det naturligvis pirrende å være vitne til et show som man i vestlige land må betale tusenvis av kroner for å få bivåne - om man da er interessert og kjenner til hvor slike tilstelninger finnes. Men den aldrende ambassadøren hadde aldri satt sin fot i denne syndens pøl. Det var en kilde til stadig småerting, særlig i forbindelse med den årlige julelunsjen i den norske forretningskolonien hvor nachspielet foregikk i Patpong og - iallfall for enkeltes vedkommende - begynte med besøk i et massasjeinstitutt.

Julelunsjen foregikk alltid på Oriental Hotel, bare 5-6 kilometer unna, men i den utrolige Bangkoktrafikken bortimot en times kjøretur fra strøket der ambassaden og våre boliger lå. Vi var vant til å tenke økonomisk og økologisk, og både ambassadøren og jeg fikk haik med kansellisten, en gravid småbarnsmamma og sjømannshustru og noe av det skikkeligste man kan tenke seg. Mot slutten av lunsjen gikk hun bort til ambassadøren og meddelte at vi to damene hadde latt oss overtale til å bli med i Patpong en liten tur, «en halv times tid, bare» og at hjemturen derfor kom til å gå via denne fornøyelsesgata. Ambassadøren mottok beskjeden i taushet og kansellisten kom nokså slukøret tilbake. Vi hadde naturligvis ingen interesse i å gå på bar eller massasjeinstitutt, men sagt er sagt og gjort er gjort, og vi fikk vel følge opp.

Da vi skulle gå ned i garasjen for å sette oss i bilen, hadde ambassadøren plutselig allverdens samtaler han skulle avvikle. Sågar med dørvakten innledet han en lengere konversasjon, til dennes forbauselse og henrykkelse. Plutselig forsto vi årsaken. Langt borte i den tettpakkede trafikken fikk vi se den norske representasjonsbilen snegle seg frem, og noen minutter senere holdt Chuan opp døra for den innstigende norske ambassadør. Kansellisten og jeg klarte å holde oss alvorlige inntil bilen med ambassadesjåfør og ambassadør var vel rundt svingen, men da knakk vi sammen i latter. Heller enn å være med til Patpong midt på blanke ettermiddagen eller eventuelt spandere 30 kroner på en hotelltaxi hjem hadde ambassadøren umiddelbart gått og ringt til sjåføren for å utkommandere ham til en totimers ekstrajobb.

Skjoldmøysagaen - Innhold:

• INNLEDNING
• BEINHARD KONKURRANSE
• KULTURFORSKJELLEN MANIFESTERER SEG
• I ARBEID I RETTSAVDELINGEN
• KAMP OM POSISJONER
• KURS SOM GIR PRESTISJE
• TIL DEN TYSKE DEMOKRATISKE REPUBLIKK
• KONFLIKT
• HJEMBEORDRING
• I NEW YORK
• MULTILATERALT DIPLOMATI
• FRYNSEGODENE I POLITIKKEN
• SÅNT HENDER IKKE
• ARNE TREHOLT OG ANDRE JOURNALISTER
• NY JOBB FOR STOLTENBERG?
• TREHOLT PÅ FORSVARETS HØYSKOLE
• FORTIDEN FRA DDR
• FISK SEL HVAL OG EVENSEN
• TIL ØSTEN
• U-HJELP I PRAKSIS
• PÅ STATENS REGNING
• FENGSELSFUGLER
• PATPONG
• GIFTELYSTNE NORDMENN
• KULTURSAMARBEID
• BISTAND TIL UTSLETTELSE
• VEIEN VIDERE
• SKJOLDMØYA I FELTEN