Skjoldmøysagaen - VEIEN VIDERE

Diplomater har et fellestrekk: De slår ikke røtter. For mange er dette et stort problem, de hører ingen steder hjemme. Som gamle havner de i en appartementsleilighet i Florida eller Spania, hvor deres hovedinteresse er å lese rosafargede aviser for å konstatere hvor mye formuen har gått opp eller ned fra dagen i forveien. Mine røtter var fastgrodde allerede før jeg begynte i utenrikstjenesten, og i årene som var gått hadde jeg stelt godt med dem. Av min far hadde jeg fått utskilt en tomt fra hjemgården, og der hadde Bjarne og jeg bygd oss hus. Utetilleggene hadde jeg brukt til å nedbetale gjeld. Nå var ungene voksne, og jeg følte meg fri til å velge min egen vei gjennom krattet, som André Bjerke så treffende beskriver det. Men det er ikke lett å treffe valg når man i over 40 år har innrettet seg etter forholdene. På den ene siden var jeg rede til å reise hjem og ta en fight om alle de uhumskhetene jeg hadde notert, men lagt til side fordi jeg trengte de pengene som utenrikstjenesten kunne tilby meg. På den andre siden skulle jeg gjerne hatt større økonomisk armslag. Jeg begynte å «legge kabal» som vi kalte det i UD, og søkte byråsjefstillingen i 1. administrasjonskontor, vel vitende om at jeg var den siste person i verden som «The establishment» ønsket i den stillingen. Samtidig tilkjenninga jeg at jeg forsåvidt kunne tenke meg en treårsperiode i Genève, en stasjon jeg hadde søkt tre ganger tidligere, uten hell. Så krysset jeg fingre og håpet at min gamle strategi skulle gi uttelling igjen.

Jeg hadde beregnet mitt publikum. Flytteplanen viste at Taftø skulle til Genève. Jeg regnet sammen hva tre års utetillegg ville utgjøre og var fornøyd. Nå hadde vi det nødvendigste, et gjeldfritt hus. Med noen hundre tusen i tillegg kunne vi skaffe oss en bra bil og en viss økonomisk trygghet. Opprydningsaksjonen om norsk bistandspolitikk, som jeg på sett og vis hadde satt meg fore, fikk heller vente, men jeg så ingen særlig grunn til å legge bånd på meg lenger. Jeg noterte dessuten med tilfredshet at jeg, som åpent hadde vedgått at jeg stemte nei til EEC i 1972, var utsett til å arbeide utelukkende med Europaspørsmål som stedfortredende representant til EFTA. Jo, dette skulle bli moro.

Skjoldmøysagaen - Innhold:

• INNLEDNING
• BEINHARD KONKURRANSE
• KULTURFORSKJELLEN MANIFESTERER SEG
• I ARBEID I RETTSAVDELINGEN
• KAMP OM POSISJONER
• KURS SOM GIR PRESTISJE
• TIL DEN TYSKE DEMOKRATISKE REPUBLIKK
• KONFLIKT
• HJEMBEORDRING
• I NEW YORK
• MULTILATERALT DIPLOMATI
• FRYNSEGODENE I POLITIKKEN
• SÅNT HENDER IKKE
• ARNE TREHOLT OG ANDRE JOURNALISTER
• NY JOBB FOR STOLTENBERG?
• TREHOLT PÅ FORSVARETS HØYSKOLE
• FORTIDEN FRA DDR
• FISK SEL HVAL OG EVENSEN
• TIL ØSTEN
• U-HJELP I PRAKSIS
• PÅ STATENS REGNING
• FENGSELSFUGLER
• PATPONG
• GIFTELYSTNE NORDMENN
• KULTURSAMARBEID
• BISTAND TIL UTSLETTELSE
• VEIEN VIDERE
• SKJOLDMØYA I FELTEN