Svada

Svada –en; (fra latin "Suādus" ('overtale', 'overtalende', fra den romerske guden Suāda); betyr 'tomme ord, fraser, ordgyteri'. Suāda var den romerske versjonen av den greske Peitho, den kvinnelige ånden eller guden som representerte overtalelse, forføring, og den glatte tunge.

Bruken av ordet svada er i seg selv svært ofte et eksempel på svada. Grunnen til det er at man for å kunne bedømme korrekt om noe som er sagt eller skrevet er svada, så må man forstå det som er fremført. Hvis man ikke gjør det har man heller ingen reell mulighet til å kunne skjelne mellom ting som faktisk ikke er meningsfulle og ting som først blir meningsfulle når man forstår alle bitene óg klarer å se dem i sammenheng. Det at man for eksempel gjenkjenner «tomme fraser» i et lengre resonnement betyr ikke at man har grunnlag for å konkludere med at hele resonnementet er svada. En slik konklusjon ville være en tankefeil.