Personlige verktøy

Trådløse nettverk

Fra Xiandos Info

Gå til: navigasjon, søk

Trådløse nettverk, særlig trådløse datanettverk, blir stadig mer populært. Teknologien er praktisk, billig og tilnærmet allemannseie ettersom alle har både mobiltelefon og bærbar PC med ett trådløst nettverkskort.

Innhold

[rediger] WLAN

Trådløst LAN (engelsk Wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon. Så og si alle trådløse datanett følger flere utgaver av IEEE 802.11 standarderene for WLAN. Disse bestemmes av standardiseringsorganisasjonen IEEE.

802.11b var en populær standard frem til 2009. Nå er 802.11g i utbredt bruk. 802.11n er "fremtidens" standard og har nylig kommet på markedet. Utstyr som støtter en gitt standard støtter vanligvis ett gitt antall andre standarder, f.eks støtter alt nytt 802.11g-utstyr 802.11i-standarden.

[rediger] Standarder i IEEE 802.11-familien

Standard År Beskrivelse
802.11 1997 Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISM-båndet og IR.
802.11a 1999 Videreføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5GHz).
802.11b 1999 Videreføring av 802.11 med opp til 11Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billig teknologi, første standarden som oppnådde kommersiell suksess.
802.11c 2001 Videreutviklet del av IEEE 802.11d.
802.11d 2001 Standard der accesspunktet annonserer landskode slik at klienter kan tilpasse seg til landets lovlige radiokanaler.
802.11e 2005 QoS, ressurstildeling av bredbånd avhengig av innhold. WMM(Wireless Multi Media) er en del av dette.
802.11f 2003 IAPP, standard for kommunikasjon mellom accesspunkter. Trukket tilbake i 2006.
802.11g 2003 54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b.
802.11h 2004 Standard for dynamisk frekvensvalg og begrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa.
802.11i 2004 Sikkerhet for adgangskontroll og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standaren.
802.11j 2004 En en tilpassning for frekvensoppdelingen i Japan.
802.11k 2007? Radioforbedringer med energisparing, under utvikling.
802.11l Reservert, kommer ikke til å bli tatt i bruk. Trolig pga. IEEE 802.111.
802.11m Underlagt av dokumentation for 802.11-familien, under utvikling.
802.11n 2009? Oppe til standardisering. Skal gi "ethernet-speed", dvs 100 Mbit/s, og lengre rekkevidde med uforandret utsendt effekt. Benytter bla. flerantenneteknikk, MIMO. Mulig å kjøpe produkter allerede i dag, såkalt draft-n, som kan oppgraderes til endelig standard når denne er ferdig.
802.11o Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.110.
802.11p 2008? WAVE - Wireless Access for the Vehicular Enviroment.
802.11q Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.1q.
802.11r 2007? Rask tilkobling (reassociation).
802.11s 2008? ESS meshnettverk.
802.11t 2008? WPP - Wireless Performance Prediction, anbefalt for test og måling.
802.11u 20?? Internetworking med andra nett som GSM og WiMAX, under utvikling.
802.11v 20?? Standrad for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11w 20?? Beskyttet standrad for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11x Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.11x benyttes som benevning på alle 802.11.
802.11y 20?? 3650-3700 spesialstandard for USA.

[rediger] Standarder for grenseverdier

ICNIRP setter standardene for hvilken signalstyrke trådløse datanettverk kan sende med.

- ICNIRPs grenseverdier ble satt i 1999, og den totale strålebelastningen er mangedoblet siden da. Og grenseverdiene er kun basert på akutt, termisk oppvarming.[1]

Det kan være veldig lurt å konfigurere trådløst utstyr til å sende på så lav signalstyrke som mulig. Halvparten av grenseverdien på 100 milliwatt er å anbefale som et absolutt maksimum.

[rediger] Helse

"Den svenske kreftforskeren Lennart Hardell ved universitetssykehuset i Örebro har som første forsker studert folk som har snakket i mobiltelefon eller trådløs telefon i mer enn 10 år, og mer enn én time hver dag."[1]

[rediger] En viktig rettskjennelse

I februar 2009 ble det franske mobiltelefonselskapet Bouygues Telecom dømt til å demontere en mobilmast grunnet usikkerheten knyttet til helsepåvirkningen av strålingen fra slike installasjoner. Det var innbyggere i den lille kommunen Charbonnières i Rhône-dalen i Frankrike som hadde saksøkt mobilselskapet i det de hevdet å ha blitt påført helseskader fra strålingen fra den 19 meter høye antenna.[2] Den historiske dommen fra Versailles høyesterett reverserte bevisbyrden som er vanlig i slike saker i det den vektla det ekstreme spriket mellom forskjellige land i vurderingene av sikre grenseverdier for slik stråling. Domstolen skriver at, "Med tanke på at realiteten av risikoen forblir hypotetisk, blir det klart ved en gjennomgang av de bidrag og vitenskapelige publikasjoner debatten har avfødt, og de sprikende lovgivende standpunkter fattet i forskjellige land, at usikkerhet med hensyn til ufarligheten ved å bli utsatt for bølgene som utstråles fra relé-antenner vedvarer og kan regnes som alvorlig og fornuftig."

[rediger] Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Aftenposten: Uklare svar om stråling
  2. ↑ Barstad, Stine (18. februar 2009). "Kunne ikke bevise at strålingen var ufarlig". Aftenposten. Archived from the original on 25. mai 2009. http://www.webcitation.org/5h1rbHhvs. Retrieved on 25. mai 2009. 

[rediger] Pekere

På Engelsk:

På Norsk:

Hentet fra «http://nb.xiandos.info/w/index.php?title=Tr%C3%A5dl%C3%B8se_nettverk&oldid=16825»