Zoroastrismen

Zoroastrismen er en gammel persisk religion som i dag har om lag 200 000 etterfølgere, halvparten i India dit de flyktet emigrerte på 900-tallet etter muslimenes overtakelse. Den er oppkalt etter Zoroaster eller Zarathustra som verken var profet eller hevdet å kjenne Gud personlig men som anbefalte folk å prøve å bli bedre kjent med himmelen og jordens skapere (som han kalte Ahura Mazda) og å leve riktig på grunnlag av deres visdom. På grunn av blant annet Alexander den Stores ødeleggelser og senere muslimenes invasjon av Iran, er kunnskapen om når han levde gått tapt. Noen mener han levde mellom 600 og år 1000 før vår tidsregning mens noen også mener han kan ha levd så tidlig som 4000 år før Jesu fødsel og at han levde i Khorasan, det vil si det området som i dag er begrenset av Pakistan i sørøst og det Kaspiske Hav i nordvest. I Vesten er zoroastrismen først og fremst kjent gjennom den tyske 1800-tallsfilosofen Nietschzes store verk Also sprach Zarathustra.

Zarathustra er den avestiske skrivemåten mens Zoroaster er latinsk via gresk. Han gjorde opprør mot den Mithra-dyrkingen som var gjeldende fram til hans tid. Zarathustras motstand mot Mithraismen bunnet i at den ikke hadde begrep om én Gud og hadde religiøse skikker som dyreofringer og inntak av rusmidler, noe som gjorde at folks sinn ble dårligere i stand til refleksjon.

Dagens zoroastriske presteskap har sitt senter i Mumbai i India.

Zarathustras lære

Årsak-virkning–prinsippet er grunnlaget for alle hendelser i vår verden. Dette var Zarathustra overbevist om og baserte sin lære derfor på tre grunnprinsipper: Gode tanker, gode ord og gode gjerninger. Han lærte at man gjerne får tilbake av det man gir, enten det er av godt eller vondt. Han anså ikke at Gud var mottakelig for lovprising og smiger delte ut belønning i form av en plass i paradis til dem som behaget ham. Alle mennesker er i stand til å velge, og ved å utvikle evnen til refleksjon eller tenkning kunne menneskelig visdom også utvikles. Slik ble vitenskap og utdannelse viktige frukter av Zarathustras filosofiske system av måten dette ble praktisert i samfunnet, og hvert menneskes deltakelse i samfunnet ble derfor en hjørnestein i utøvelsen av zoroastrisme. Zarathustra så heller ikke på Gud som en menneskeliknende (antropomorfisk) skikkelse men som "kilden til refleksjon og visdom og skaperen av sannhet og renhet og dommer og rettferdighet for alle menneskers atferd." (Yasna 31,8)

Betoningen av aktiv deltakelse i samfunnet istedenfor innadvent meditasjon var også et sentralt element i Zarathustras konsept om fri vilje.

Ifølge den greske historikeren Herodot som levde 500 år f.Kr. var iranerne motstandere av gudebilder, templer eller bygging av hus for Gud, og de som driver med slikt ble ansett som uvitende personer.

Der zoroastrismen ble praktisert i gammel tid ble den ikke påtvunget noen. Andre religioner fikk eksistere i fred.

De gamle iranerne sørget ikke når noen døde, for de trodde at de kom til et høyere nivå av eksistens i den neste verden.

kosmologi

Ahura Mazdas skaperverk er manifestert som universelle prinsipper, sannhet og orden. Dette skjer gjennom kraften Sepanta Minu som er en emanasjon av Ahura Mazda. Denne kraften har en motkraft, nkareh Minu, som består av løgn og kaos. Konflikten mellom disse kreftene involverer hele universet, og menneskeheten har en sentral rolle i dette spillet.

Ahura Mazda emanerte sju gnister, Amesha Spentas, som aspekter av skapelsen. Disse sju gnistene er uunværlige deler som hver representerer ett aspekt ved skapelsen. Forestillingen om disse sju gnistene er også opphavet til de opprinnelig sju erkeenglene rundt Guds trone i senere monoteistiske religioner.

Ahura Mazda vil seire til slutt, og universet vil da gjennomgå en gjennomgripende opprenskning og renselse. Dette vil lede alt som eksisterer, inkludert de dødes sjeler som en gang var forvist til det mørket, til en gjenforening med Ahura Mazda.

Ild

Ild og sola representerer i zoroastrismen skaperens energi som har egenskapene vedvarenhet, utstråling, renhet og liv. Bønn forekommer derfor som regel framfor en eller annen form for ild. Dette har gitt opphav til en utbredt misforståelse om at zoroasterne er ildtilbedere.

Tekster

Den mest hellige tekst i zoroastrismen er Gatha-hymnene skrevet av Zarathustra selv. Teksten er på 1300 linjer eller 6000 ord. Disse ble senere innlemmet i Yasna, en samling av religiøse tekster. Yasna er også benevnelsen på resiteringen av denne teksten som er den primære gudsdyrkende handling i den zoroastriske religion og som en trenet prest kan gjøre på om lag to timer.

Faravahar-symbolet

Faravahar-symbolet symboliserer menneskeånden og inneholder alle zoroastrismens hovedprinsipper. Hver av de to vingene består av tre fjær. Disse representerer gode tanker, gode ord og gode gjerninger, og de utgjør samtidig motivet for flukt (altså det å fly) og fremdrift.

Den nedre delen består også av tre deler som skal forstås som dårlige tanker, onde ord og onde gjerninger som medfører lidelse å ulykke for de menneskelige skapninger.

Symbolene for henholdsvis godhet og ondskap er også risset inn i Faravahar-figuren. “Sepanta Minu” (Spenta Mainyu), symbolet for godhet, som en sløyfe som peker mot ansiktet, og “Ankareh Minu” (Angra Mainyu), symbolet for ondskap, som peker mot baksiden, og disse tolkes slik at vi skal vende oss mot det gode og bort fra ondskap.

Sirkelen midt på Faravahar-kroppen angir sjelens udødelighet uten verken begynnelse eller slutt.

På grunnlag av ens Faravahar er enhver i zoroastrismen selv ansvarlig sine egne gjerninger.

Et samfunn basert på zoroastrismen

Ved erobringen av Babylon i 539 f.Kr. utstedte Kyros den Store en menneskerettserklæring der det het:

"Jeg ga ordre om at ingen gis tillatelse til å begå overgrep mot noen eller begå skadeverk i byene. Jeg ga ordre om at ingen hus skulle skades og at ingens eiendom skulle krenkes eller plyndres. Jeg ga ordre om at alle skulle holde fast ved sin tro og stå fritt til å dyrke sin egen Gud. Jeg ga ordre om at all mennesker skulle være frie i sine tanker og valg av bosted, og ingen skulle krenke noen annens rettigheter.”

Herodot skrev at "iranske gutter mellom fem og tjue år blir lært tre ting: ridekunst, skyting og sannferdighet.” Videre at "iranere benytter ikke grove ord, og for dem er løgn ansett som den verste synd. Ved siden av løgn er låning av penger. Det er fordi når en person står i gjeld vil han noen ganger bli tvunget til å lyve.”

I det iranske samfunnet var det likeverdiget mellom kvinner og menn.

Det er ikke kjent at slaveri eller inhumane skikker forekom i det zoroastriske iranske samfunn.

Latskap ble fordømt og det å dra fordel av en annens arbeid ble sett på med bebreidelse og regnet for en undertrykkende handling.

Mishandling av dyr ble også fordømt.

Kilde

• Artikkel på leozagami.com av Dr. Bahram Varza
• Artikkel om zoroastrisme på engelsk Wikipedia